Godt Nyttår!

Svalbard

Av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for at alt jeg hadde hørt om Svalbard var myter og oppspinn for å lokke utenlandske turister hit. Dette viste seg å ikke stemme.

Jeg må si at Svalbard - og da hovedsaklig Longyearbyen - er et av de mest eksotiske og kontrastfulle stedene jeg har besøkt.

Naturen her er spektakulær og dramatisk, men samtidig uten å være direkte vakker. Den er interessant fordi den er fremmed, men virker på den annen side ugjestmild, gold og "endeløs"!

Det er totalt bare 40 km med vei her, men stort sett alle kjører likevel bil. De som ikke kjører bil kjører scooter - på egne løyper paralellt med gangveier og bilveier.

På matbutikken er oppbevaringsskapene ved inngangen med nøkler fylt med scooterhjelmer. På kaffebaren ved siden av får du bobolibrød og Chai Latte.

Alt som er usunt er billig. Alkohol, tobakk og godis i særdeleshet. En cocacolikers paradis - 6.50kr boksen! Melk koster imildertid over 20kr pr. kartong, og maten er generelt dyr.

Overalt ser man rester av Svalbards ungdom - taubaner for frakt av kull osv. Stedet oser av historie - men hvilken historie? Overbeskatning av naturressurser? Multinasjonal kamp om verdier på land og på sjø? Ekstrem motorferdselkultur i et av verdens mest sårbare økosystemer? Hm. Skeptisk.

Jeg har enda et par dager igjen av Svalbardseminaret - og hvis værgudene står meg bi kommer det bilder i galleriet om ikke så lenge.

Bildeoppdatering

Har endelig fått gjort en helt nødvendig bildeoppdatering i galleriet (Mine bilder), og Max har tilogmed fått et eget album!

BTW: Jeg har aldri spilt pikkolo-fløyte - dog heller aldri trengt å drømme om noen musikalsk karriere! Mine nærmeste kan nok også bekrefte dette etter å ha bivånet mine øvelser på henholdsvis blokkfløyte og klarinett i ung alder. Resten er sant, kors på halsen!

Godt nyttår!

Godt nyttår til alle kjente og kjære. Nå er hverdagen på plass, og hva er vel bedre enn å kunne bruke litt arbeidstid på en 1. januar på en liten utfordring; Eirik has tagged me!

Utfordringen lyder som følger, host opp «Fem ting du antakelig ikke visste om meg hvis du bare kjenner meg fra bloggen min». Akk.

Ikke tror jeg at det sitter en hærskare av lesere der ute, men i henhold til bloggens selvransakende formålsparagraf må det jo likevel gjøres et forsøk på å svare på denne. Angivelig er det også poppis å legge inn litt ekstra spenning ved å skrive en "falsk" ting på listen... Her kommer de:

1. Jeg har badevaktkurs.
2. Et av mine første kjæledyr var en lysegul, gjennomsiktig undervannsfrosk.
3.Moren min er finsk, og kommer fra Helsinki.
4.Jeg spilte pikkolofløyte som barn, og vurderte også lenge en musikalsk karriere.
5. På videregående var jeg beryktet for å gå hjem fra fest i sokkelesten.

Sånn! Ferdig!

No more bjelleklang...

Etter flyttinga til Fagereng har den firbente gjennomgått et kultursjokk av dimensjoner.

Plutselig kryr det av andre firbente i nabolaget, og den liflige duften av tisper med løpetid synes å ha tatt permanent residens i snuten til Max.
Resultatet blir en hormonstorm som ikke vil noen ende ta - lillegutt står og uler sårt ved vekselvis vinduet og døren - og det er knapt levelig i huset. Etter i tillegg å ha spisevegret i fem dager og begynte å kaste opp magesyre rundt på teppene, var grensen nådd. Til veterinæren det bar.

Her ble det konstatert "stressmage", sannsynligvis forårsaket av flytting og kultursjokket som nevnt. Etter å ha gjennomgått situasjonen med en forståelsesfull veterinær, ble vi anbefalt å prøve kjemisk kastrering - dvs. en reversibel variant av bjelleklipping.

Dersom dette ser ut til å fungere, er jeg redd bjelleklangens tid er mer permanenent forbi allerede på nyåret.

Fra musehiet i maridalsveien til residens på fagereng!

De siste årene har bydd på en del ymse hva angår boliger....og det er med glede jeg kan melde at vi nå er andelseiere i Edderdunvegen borettslag, til leilighet nr. 249!

Gleden er stor - likeså er gjelda, men det kan man jo ikke gå å bekymre seg over. 1. desember blir det flytting, og jeg skal legge ut bilder av leiligheten når vi er kommet på plass.

Blir spennende å se hva Max synes om hele flytte-konseptet, og vi har utstyrt oss med D.A.P (beroligende syntetisk valpehormon på spray!)og store mengder godis for å prøve å få til en "soft" overgang.

Fortsettelse følger...

Max har begynt i barnehagen!

Forrige tirsdag troppet et gjeng forventningsfulle firbente, og deres lett nervøse respektive eiere, opp i hundeklubbens lokaler i Kroken. Det lå noe spent i luften - er min valp den mest ulydige og bråkete? Valpekurs høsten '06 var i gang.

Etter en kort briefing - der Max uttrykte stor misnøye med å måtte sitte i ro - ble vi delt inn i grupper, og begynte med kontakttrening og innkalling. Fantastisk gøy. Jeg falt fort til ro, det var definitivt ikke bare Max som hadde lopper i blodet - faktisk var han riktig flink, han innså svært fort at godbitene satt løst, og da var det jo ingen grunn til å stikke av?!

En kursdeltaker med en liten dvergdachs fikk seg en god spurt rundt på området, og en annen med en skjønn basset slet med i det hele tatt å få kontakt. Max var høyt og lavt, og ble sågar karakterisert som en "kokt potet" av kursleder. Vel og merke med et smil om munnen, og en kommentar om at " det er akkurat slik han skal være". Jeg må si meg lettet og fornøyd, og tror det blir kjempegøy å følge kurset i 8 uker.

Sollidalsaksla - 788 moh., MODERAT vanskelighetsgrad. *stolt*

Årets tur!!!

Søndagen var det fantastisk vær, og jeg, Ida og Max dro på planlagt fjelltur. Knotten og mygga har gitt seg (takk høyere makter...), og det var ingenting å utsette på verken turglede eller tempo. Medbrakt PM, kvikklunsj og banan fungerte som en utmerket gulrot.

Allerede etter 200m pep det i bær-radaren, og vi konstaterte at bringebæra trolig er blitt moden. Litt tidlig å stoppe, så vi bare prøvesmakte.

Godt oppe i marka kom det en ren åpenbaring hva gjaldt blåbær - har aldri sett så fin lyng før, og vi hadde kraftige abstinenser etter bærplukker'n. Max var henrykt, og har bæsja blått i flere dager.

Etter å ha forvekslet frostsvidd marikåpe med molteplanter X antall ganger (jeg er ikke spesielt dreven), så jeg plutselig unge Eieland kaste sekken av seg med et vilt uttrykk i blikket - og vi gikk begge over i andektig molteplukking. Myra var liten, men det ble likevel en fin liten pose med gylne bær!
Vi fikk hard konkurranse av Max, som til og med lot være å spise karten, og bare tok modne moltebær. Flinke vofsen

Turen må absolutt gjentas, var knall

Maxismens nådeløshet

Maxismen har tatt et hardt grep om husholdningen på Arntjordet - og i motsetning til det man skulle tro, er det et særdeles skruppelløst enevelde som rår.

Den firbente med de silkebløte flap-ørene er nådeløs i sitt krav om kos og konstant oppmerksomhet. Han dytter snuten godt inn i håndflaten til sitt utkårede hoffmedlem, og forventer konsentrert krafsing i nakken på ubestemt tid.

Gjennom et utspekulert styre bygget opp på dårlig samvittighet og cuteness er han som en familiær bulldoser. Ideologiens grunntanke er at; en godbit er alltid innen rekkevidde - leve godbiten!

God helg folkens!

Ah.....

I dag følte jeg meg forpliktet til å rapportere om at sommeren endelig har kommmet til tromsø Temperaturen var ikke veldig høy, men med strålende sol spiller det ingen trille.

Dagen i dag er nok verdt like mye for meg som hele resten av sommeren til sammen. Max og jeg tok oss en tur i skog og mark, og jeg kjente virkelig gevinsten av å ha en liten hund - man kommer seg ut! Max er nå snart 5 mnd. gammel, og er blitt mor sin flinke lille snusk!
Må få rette en takk til bestemor Trine Lise og bestefar Robin for en aldeles nydelig liten krabat - han er helt skjønn!

På tirsdag begynner arbeidslivet, - bokstavelig talt - og jeg håper dagen i morgen også byr på litt sol, så kommer nok slutten på sommeren til å føles litt bedre. Man kan si hva man vil, men været betyr faktisk utrolig mye for humør og rekreasjonsmulihgeter!

Fortsatt god sommer!