Marianne's blog

Godt Nyttår!

Mon, 31 Dec 2007 11:57:42 -0800

Svalbard

Tue, 27 Mar 2007 16:53:53 -0700

Av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for at alt jeg hadde hørt om Svalbard var myter og oppspinn for å lokke utenlandske turister hit. Dette viste seg å ikke stemme.

Jeg må si at Svalbard - og da hovedsaklig Longyearbyen - er et av de mest eksotiske og kontrastfulle stedene jeg har besøkt.

Naturen her er spektakulær og dramatisk, men samtidig uten å være direkte vakker. Den er interessant fordi den er fremmed, men virker på den annen side ugjestmild, gold og "endeløs"!

Det er totalt bare 40 km med vei her, men stort sett alle kjører likevel bil. De som ikke kjører bil kjører scooter - på egne løyper paralellt med gangveier og bilveier.

På matbutikken er oppbevaringsskapene ved inngangen med nøkler fylt med scooterhjelmer. På kaffebaren ved siden av får du bobolibrød og Chai Latte.

Alt som er usunt er billig. Alkohol, tobakk og godis i særdeleshet. En cocacolikers paradis - 6.50kr boksen! Melk koster imildertid over 20kr pr. kartong, og maten er generelt dyr.

Overalt ser man rester av Svalbards ungdom - taubaner for frakt av kull osv. Stedet oser av historie - men hvilken historie? Overbeskatning av naturressurser? Multinasjonal kamp om verdier på land og på sjø? Ekstrem motorferdselkultur i et av verdens mest sårbare økosystemer? Hm. Skeptisk.

Jeg har enda et par dager igjen av Svalbardseminaret - og hvis værgudene står meg bi kommer det bilder i galleriet om ikke så lenge.

Bildeoppdatering

Tue, 23 Jan 2007 16:30:51 -0800

Har endelig fått gjort en helt nødvendig bildeoppdatering i galleriet (Mine bilder), og Max har tilogmed fått et eget album!

BTW: Jeg har aldri spilt pikkolo-fløyte - dog heller aldri trengt å drømme om noen musikalsk karriere! Mine nærmeste kan nok også bekrefte dette etter å ha bivånet mine øvelser på henholdsvis blokkfløyte og klarinett i ung alder. Resten er sant, kors på halsen!

Godt nyttår!

Tue, 02 Jan 2007 04:26:54 -0800

Godt nyttår til alle kjente og kjære. Nå er hverdagen på plass, og hva er vel bedre enn å kunne bruke litt arbeidstid på en 1. januar på en liten utfordring; Eirik has tagged me!

Utfordringen lyder som følger, host opp «Fem ting du antakelig ikke visste om meg hvis du bare kjenner meg fra bloggen min». Akk.

Ikke tror jeg at det sitter en hærskare av lesere der ute, men i henhold til bloggens selvransakende formålsparagraf må det jo likevel gjøres et forsøk på å svare på denne. Angivelig er det også poppis å legge inn litt ekstra spenning ved å skrive en "falsk" ting på listen... Her kommer de:

1. Jeg har badevaktkurs.
2. Et av mine første kjæledyr var en lysegul, gjennomsiktig undervannsfrosk.
3.Moren min er finsk, og kommer fra Helsinki.
4.Jeg spilte pikkolofløyte som barn, og vurderte også lenge en musikalsk karriere.
5. På videregående var jeg beryktet for å gå hjem fra fest i sokkelesten.

Sånn! Ferdig!

No more bjelleklang...

Fri, 08 Dec 2006 05:55:05 -0800

Etter flyttinga til Fagereng har den firbente gjennomgått et kultursjokk av dimensjoner.

Plutselig kryr det av andre firbente i nabolaget, og den liflige duften av tisper med løpetid synes å ha tatt permanent residens i snuten til Max.
Resultatet blir en hormonstorm som ikke vil noen ende ta - lillegutt står og uler sårt ved vekselvis vinduet og døren - og det er knapt levelig i huset. Etter i tillegg å ha spisevegret i fem dager og begynte å kaste opp magesyre rundt på teppene, var grensen nådd. Til veterinæren det bar.

Her ble det konstatert "stressmage", sannsynligvis forårsaket av flytting og kultursjokket som nevnt. Etter å ha gjennomgått situasjonen med en forståelsesfull veterinær, ble vi anbefalt å prøve kjemisk kastrering - dvs. en reversibel variant av bjelleklipping.

Dersom dette ser ut til å fungere, er jeg redd bjelleklangens tid er mer permanenent forbi allerede på nyåret.

Fra musehiet i maridalsveien til residens på fagereng!

Wed, 15 Nov 2006 03:23:40 -0800

De siste årene har bydd på en del ymse hva angår boliger....og det er med glede jeg kan melde at vi nå er andelseiere i Edderdunvegen borettslag, til leilighet nr. 249!

Gleden er stor - likeså er gjelda, men det kan man jo ikke gå å bekymre seg over. 1. desember blir det flytting, og jeg skal legge ut bilder av leiligheten når vi er kommet på plass.

Blir spennende å se hva Max synes om hele flytte-konseptet, og vi har utstyrt oss med D.A.P (beroligende syntetisk valpehormon på spray!)og store mengder godis for å prøve å få til en "soft" overgang.

Fortsettelse følger...

Max har begynt i barnehagen!

Sun, 01 Oct 2006 12:09:59 -0700

Forrige tirsdag troppet et gjeng forventningsfulle firbente, og deres lett nervøse respektive eiere, opp i hundeklubbens lokaler i Kroken. Det lå noe spent i luften - er min valp den mest ulydige og bråkete? Valpekurs høsten '06 var i gang.

Etter en kort briefing - der Max uttrykte stor misnøye med å måtte sitte i ro - ble vi delt inn i grupper, og begynte med kontakttrening og innkalling. Fantastisk gøy. Jeg falt fort til ro, det var definitivt ikke bare Max som hadde lopper i blodet - faktisk var han riktig flink, han innså svært fort at godbitene satt løst, og da var det jo ingen grunn til å stikke av?!

En kursdeltaker med en liten dvergdachs fikk seg en god spurt rundt på området, og en annen med en skjønn basset slet med i det hele tatt å få kontakt. Max var høyt og lavt, og ble sågar karakterisert som en "kokt potet" av kursleder. Vel og merke med et smil om munnen, og en kommentar om at " det er akkurat slik han skal være". Jeg må si meg lettet og fornøyd, og tror det blir kjempegøy å følge kurset i 8 uker.

Sollidalsaksla - 788 moh., MODERAT vanskelighetsgrad. stolt

Tue, 22 Aug 2006 04:35:17 -0700

Årets tur!!!

Søndagen var det fantastisk vær, og jeg, Ida og Max dro på planlagt fjelltur. Knotten og mygga har gitt seg (takk høyere makter...), og det var ingenting å utsette på verken turglede eller tempo. Medbrakt PM, kvikklunsj og banan fungerte som en utmerket gulrot.

Allerede etter 200m pep det i bær-radaren, og vi konstaterte at bringebæra trolig er blitt moden. Litt tidlig å stoppe, så vi bare prøvesmakte.

Godt oppe i marka kom det en ren åpenbaring hva gjaldt blåbær - har aldri sett så fin lyng før, og vi hadde kraftige abstinenser etter bærplukker'n. Max var henrykt, og har bæsja blått i flere dager.

Etter å ha forvekslet frostsvidd marikåpe med molteplanter X antall ganger (jeg er ikke spesielt dreven), så jeg plutselig unge Eieland kaste sekken av seg med et vilt uttrykk i blikket - og vi gikk begge over i andektig molteplukking. Myra var liten, men det ble likevel en fin liten pose med gylne bær!
Vi fikk hard konkurranse av Max, som til og med lot være å spise karten, og bare tok modne moltebær. Flinke vofsen

Turen må absolutt gjentas, var knall

Maxismens nådeløshet

Fri, 18 Aug 2006 04:53:21 -0700

Maxismen har tatt et hardt grep om husholdningen på Arntjordet - og i motsetning til det man skulle tro, er det et særdeles skruppelløst enevelde som rår.

Den firbente med de silkebløte flap-ørene er nådeløs i sitt krav om kos og konstant oppmerksomhet. Han dytter snuten godt inn i håndflaten til sitt utkårede hoffmedlem, og forventer konsentrert krafsing i nakken på ubestemt tid.

Gjennom et utspekulert styre bygget opp på dårlig samvittighet og cuteness er han som en familiær bulldoser. Ideologiens grunntanke er at; en godbit er alltid innen rekkevidde - leve godbiten!

God helg folkens!

Ah.....

Sat, 29 Jul 2006 11:55:17 -0700

I dag følte jeg meg forpliktet til å rapportere om at sommeren endelig har kommmet til tromsø Temperaturen var ikke veldig høy, men med strålende sol spiller det ingen trille.

Dagen i dag er nok verdt like mye for meg som hele resten av sommeren til sammen. Max og jeg tok oss en tur i skog og mark, og jeg kjente virkelig gevinsten av å ha en liten hund - man kommer seg ut! Max er nå snart 5 mnd. gammel, og er blitt mor sin flinke lille snusk!
Må få rette en takk til bestemor Trine Lise og bestefar Robin for en aldeles nydelig liten krabat - han er helt skjønn!

På tirsdag begynner arbeidslivet, - bokstavelig talt - og jeg håper dagen i morgen også byr på litt sol, så kommer nok slutten på sommeren til å føles litt bedre. Man kan si hva man vil, men været betyr faktisk utrolig mye for humør og rekreasjonsmulihgeter!

Fortsatt god sommer!

Etterlysning: sommer? hvor?

Wed, 05 Jul 2006 17:24:05 -0700

Arrrgh.....! Jeg er fra nord-norge, og vant til å grille i mai med polvotter - men, come on!!!!

Har jo nylig returnert fra overvintring i oslo - hvor man beleilig nok hadde den mest snørike vinteren på 30 år - og stålsatt meg for klimaskifte.....men, nå er tåmodigheten i ferd med å ta slutt.

Antall ganger gått i shorts/skjørt denne våren/sommeren: 2 (samme helg)
Antall ganger ønsket meg til Sahara: mange
Antall ganger forbannet nordavinden som gjør livet surt: enda flere
Antall ganger ønsket at jeg hadde penger til å finne på noe istedet for å sitte inne å vente på at været skal bli bedre: for bittert til å besvares

Været har vært bedritent.

God sommer, håper dere alle befinner dere langt fra tromsø!

Max

Fri, 30 Jun 2006 13:59:38 -0700

The End of an Era...or the start of something new.

Fri, 30 Jun 2006 13:36:57 -0700

Da var det over, 5,5 års studier har endelig resultert i et vitnemål!

Som vanlig følges et slikt etterlengtet øyeblikk av en svært ambivalent følelse...hva nå?

Heldigvis gikk masteroppgaven bra, og jeg har fått jobb på fakultetet. Jeg trenger med andre ord ikke rive meg helt løs fra universitetet enda! Gleder meg til å begynne å jobbe der - og selv om det er med en viss skrekkblandet fryd, er andelen 'skrekk' mye mindre enn forventet.

Håper og tror det hele blir en positiv opplevelse, noe det absolutt har potensiale til.

Wish me luck!

Maximus Umulius

Fri, 26 May 2006 05:09:29 -0700

Tittelen på denne entry'en er egentlig litt misvisende...Max er nemlig uten tvil The Cutest Thing Alive! Men, det er ikke til å stikke under en stol at han ca. 50% av sin våkne tid er årsak til en del tenners gnissel. Sånn er imidlertid de fleste valper.

Akkurat som menneskebarn mangler de nærmest fullstendig impulskontroll, prøver stadig grenser, og trenger ett vennlig fang når frustrasjonen blir for stor. Skulle man sagt "nei" hver gang han gjør noe "galt", ville dette utgjøre en svært stor del av kommunikasjonen oss imellom - og det ville jo ikke være bra. Man må derfor tåle litt umulius-tendenser, og heller kose litt ekstra.

Vi har funnet ut at Max har to alter ego - Crazy Turbo Dog og Snuskepus.

Snuskepus viser seg hovedsaklig før og etter sovetid, eller ved kos i sofaen - gjerne mens han ligger i behagelig klem mellom sofaputer og en bar arm som han kan slikke litt på. Snuskepus er svært renslig - han ser det som sin oppgave i livet å vaske alle familiemedlemmer - "manuelt" og svært grundig. Ingen kroker i øret får være i fred.

Når Snuskepus er i omløp, er det en stor prøvelse å ikke skjemme ham fullstendig bort. Nøttebrune øyne hypnotiserer deg, mens han legger hodet forsiiiiktig på skakke...livsfarlig!

Crazy Turbo Dog, derimot, kan erte på seg en stein. Han "støvsuger" marka for alt som ikke er lov å spise - sigarettsneiper, møkk - u name it - og han vet utmerket godt at du ønsker å ta det fra ham. Han kan KANSKJE overtales til å bytte fangsten med en godbit, men det kommer an på humøret. Han har også et energinivå av en annen verden, og det er åpenbart et poeng å trene på å forholde seg rolig i diverse situasjoner!

Uansett hvilken "form" Max inntar, sjarmerer han likevel som regel fletta av både matmor, matfar og andre i hans nærhet.
Idag var han hos veterinæren og fikk 12-ukers vaksine, så nå holdes alle baselusker unna. Han skal visstnok være litt slapp i dagene fremover, og det må vel være lov til å si at det dermed kan bli en svært behagelig helg!
Man skal imildertid ikke se bort ifra at turbofarten blir fort savnet - man vil jo ikke ha noe annet enn en glad og lykkelig hund!

....Verdens fineste sådan.

Verdens beste pus

Fri, 12 May 2006 06:01:42 -0700

Alle som har hatt kjæledyr vet at disse dyrene blir kjære familiemedlemmer, og at det er grusomt trist når de blir syke og dør.

Veslepusen - Mini - blir idag kjørt til veterinæren for å slippe å lide mer, og ender sitt 13-årige katteliv med rolig innsovning.
De som har opplevd det vet allerede hvor fælt dette er, og for de som er lykkelig uvitende; - det går faktisk ikke an å beskrive.

Mini har vært slapp og spist lite i lengre tid, men tidlig i denne uken ble det klart at noe var alvorlig galt. Almentilstanden ble kraftig redusert, og buken svært utspilt.
Etter et fire timer langt opphold hos en rådvill veterinær ble det konstatert at det sannsynligvis dreier seg om FeLV (Smittsom bukhinnebetennelse), en dødelig virussykdom for katter - ganske sjelden sådan. Prøvene fra veterinærhøyskolen kommer idag, men allerede nå er det klart at det ikke er noe mer å gjøre - han er rett og slett for syk og lider for mye.

Mini reiser til de evige jaktmarker, og jeg gråter mine sørgmodige tårer over at verdens beste kompis blir borte. I forhold til de fleste katter jeg har møtt, var han utrolig sosial og glad i mennesker og kos. (Utrolig subjektivt, men likevel helt sant!) Han hadde også utmerkede egenskaper som min private edderkopp-spiser, og fotvarmer - begge oppgaver ble utført med stor iherdighet og varme.

Håper så mange som mulig får muligheten til å oppleve det å ha et firbeint familiemedlem. Det anbefales på det varmeste - og ta godt vare på den tiden dere har sammen. Det kan aldri bli for mye kos!