Av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for at alt jeg hadde hørt om Svalbard var myter og oppspinn for å lokke utenlandske turister hit. Dette viste seg å ikke stemme.

Jeg må si at Svalbard - og da hovedsaklig Longyearbyen - er et av de mest eksotiske og kontrastfulle stedene jeg har besøkt.

Naturen her er spektakulær og dramatisk, men samtidig uten å være direkte vakker. Den er interessant fordi den er fremmed, men virker på den annen side ugjestmild, gold og "endeløs"!

Det er totalt bare 40 km med vei her, men stort sett alle kjører likevel bil. De som ikke kjører bil kjører scooter - på egne løyper paralellt med gangveier og bilveier.

På matbutikken er oppbevaringsskapene ved inngangen med nøkler fylt med scooterhjelmer. På kaffebaren ved siden av får du bobolibrød og Chai Latte.

Alt som er usunt er billig. Alkohol, tobakk og godis i særdeleshet. En cocacolikers paradis - 6.50kr boksen! Melk koster imildertid over 20kr pr. kartong, og maten er generelt dyr.

Overalt ser man rester av Svalbards ungdom - taubaner for frakt av kull osv. Stedet oser av historie - men hvilken historie? Overbeskatning av naturressurser? Multinasjonal kamp om verdier på land og på sjø? Ekstrem motorferdselkultur i et av verdens mest sårbare økosystemer? Hm. Skeptisk.

Jeg har enda et par dager igjen av Svalbardseminaret - og hvis værgudene står meg bi kommer det bilder i galleriet om ikke så lenge.