Etterlysning: sommer? hvor?
Arrrgh.....! Jeg er fra nord-norge, og vant til å grille i mai med polvotter - men, come on!!!!
Har jo nylig returnert fra overvintring i oslo - hvor man beleilig nok hadde den mest snørike vinteren på 30 år - og stålsatt meg for klimaskifte.....men, nå er tåmodigheten i ferd med å ta slutt.
Antall ganger gått i shorts/skjørt denne våren/sommeren: 2 (samme helg)
Antall ganger ønsket meg til Sahara: mange
Antall ganger forbannet nordavinden som gjør livet surt: enda flere
Antall ganger ønsket at jeg hadde penger til å finne på noe istedet for å sitte inne å vente på at været skal bli bedre: for bittert til å besvares
Været har vært bedritent.
God sommer, håper dere alle befinner dere langt fra tromsø! 
The End of an Era...or the start of something new.
Da var det over, 5,5 års studier har endelig resultert i et vitnemål!
Som vanlig følges et slikt etterlengtet øyeblikk av en svært ambivalent følelse...hva nå?
Heldigvis gikk masteroppgaven bra, og jeg har fått jobb på fakultetet. Jeg trenger med andre ord ikke rive meg helt løs fra universitetet enda! Gleder meg til å begynne å jobbe der - og selv om det er med en viss skrekkblandet fryd, er andelen 'skrekk' mye mindre enn forventet. 
Håper og tror det hele blir en positiv opplevelse, noe det absolutt har potensiale til.
Wish me luck!

Maximus Umulius
Tittelen på denne entry'en er egentlig litt misvisende...Max er nemlig uten tvil The Cutest Thing Alive! Men, det er ikke til å stikke under en stol at han ca. 50% av sin våkne tid er årsak til en del tenners gnissel. Sånn er imidlertid de fleste valper.
Akkurat som menneskebarn mangler de nærmest fullstendig impulskontroll, prøver stadig grenser, og trenger ett vennlig fang når frustrasjonen blir for stor. Skulle man sagt "nei" hver gang han gjør noe "galt", ville dette utgjøre en svært stor del av kommunikasjonen oss imellom - og det ville jo ikke være bra. Man må derfor tåle litt umulius-tendenser, og heller kose litt ekstra. 
Vi har funnet ut at Max har to alter ego - Crazy Turbo Dog og Snuskepus.
Snuskepus viser seg hovedsaklig før og etter sovetid, eller ved kos i sofaen - gjerne mens han ligger i behagelig klem mellom sofaputer og en bar arm som han kan slikke litt på. Snuskepus er svært renslig - han ser det som sin oppgave i livet å vaske alle familiemedlemmer - "manuelt" og svært grundig. Ingen kroker i øret får være i fred.
Når Snuskepus er i omløp, er det en stor prøvelse å ikke skjemme ham fullstendig bort. Nøttebrune øyne hypnotiserer deg, mens han legger hodet forsiiiiktig på skakke...livsfarlig! 
Crazy Turbo Dog, derimot, kan erte på seg en stein. Han "støvsuger" marka for alt som ikke er lov å spise - sigarettsneiper, møkk - u name it - og han vet utmerket godt at du ønsker å ta det fra ham. Han kan KANSKJE overtales til å bytte fangsten med en godbit, men det kommer an på humøret. Han har også et energinivå av en annen verden, og det er åpenbart et poeng å trene på å forholde seg rolig i diverse situasjoner!
Uansett hvilken "form" Max inntar, sjarmerer han likevel som regel fletta av både matmor, matfar og andre i hans nærhet.
Idag var han hos veterinæren og fikk 12-ukers vaksine, så nå holdes alle baselusker unna. Han skal visstnok være litt slapp i dagene fremover, og det må vel være lov til å si at det dermed kan bli en svært behagelig helg! 
Man skal imildertid ikke se bort ifra at turbofarten blir fort savnet - man vil jo ikke ha noe annet enn en glad og lykkelig hund!
....Verdens fineste sådan. 
Verdens beste pus
Alle som har hatt kjæledyr vet at disse dyrene blir kjære familiemedlemmer, og at det er grusomt trist når de blir syke og dør.
Veslepusen - Mini - blir idag kjørt til veterinæren for å slippe å lide mer, og ender sitt 13-årige katteliv med rolig innsovning.
De som har opplevd det vet allerede hvor fælt dette er, og for de som er lykkelig uvitende; - det går faktisk ikke an å beskrive.
Mini har vært slapp og spist lite i lengre tid, men tidlig i denne uken ble det klart at noe var alvorlig galt. Almentilstanden ble kraftig redusert, og buken svært utspilt.
Etter et fire timer langt opphold hos en rådvill veterinær ble det konstatert at det sannsynligvis dreier seg om FeLV (Smittsom bukhinnebetennelse), en dødelig virussykdom for katter - ganske sjelden sådan. Prøvene fra veterinærhøyskolen kommer idag, men allerede nå er det klart at det ikke er noe mer å gjøre - han er rett og slett for syk og lider for mye.
Mini reiser til de evige jaktmarker, og jeg gråter mine sørgmodige tårer over at verdens beste kompis blir borte. I forhold til de fleste katter jeg har møtt, var han utrolig sosial og glad i mennesker og kos. (Utrolig subjektivt, men likevel helt sant!) Han hadde også utmerkede egenskaper som min private edderkopp-spiser, og fotvarmer - begge oppgaver ble utført med stor iherdighet og varme. 
Håper så mange som mulig får muligheten til å oppleve det å ha et firbeint familiemedlem. Det anbefales på det varmeste - og ta godt vare på den tiden dere har sammen. Det kan aldri bli for mye kos! 
Akk....
Nå er siste punktum satt i masteroppgaven, og om et par timer skal alt skrives ut... Burde vel egentlig være ekstatisk, men avslutter arbeidet med svært blandede følelser..
Nå skal det nevnes at et par ting henger i luften og antagelig gjør dagen mindre lystbetont - tror f.eks. at veileder tror at møtet vi avtalte i dag egentlig skulle vært først i morgen...Noe stressende siden oppgaven skal skrives ut idag, og LEVERES i morgen, men, men.
Sitter igjen med følelsen av at ingen ting er bra nok, og at alt kunne vært gjort bedre - samtidig har jeg ingen gode forslag til forbedringspunkter. Når man har gjort så godt man kan, er det vel egentlig ikke mer å gjøre....enn å håpe det beste.
Heldigvis kommer en liten firbeint solstråle med verdens fineste valpemage i morgen kveld, og får tankene over på andre ting! Vi var på besøk i går hjemme hos Trine og Robin, og Max har - om mulig - blitt enda søtere siden sist. Verdens fineste hund 
Max
Nytt firbeint familiemedlem ventes i begynnelsen av neste uke!!!
Etter en viss diskusjon innad i familiekollektivet til å begynne med, foreligger det nå full enighet om at Max ønskes velkommen til Arntjordet 21! De neste månedene blir dermed fylt med herrlige fritidssysler i form av tisseturer, aktivisering og forhåpentligvis litt vellykket lydighetstrening... 
Max er en snart åtte uker gammel Jack Russell Terrier-valp, og sønn av Timmy og Tiril. For de som (i likhet med meg) blir varme om hjertet ved synet av halesnutter, valpegjesp og trinne, gode valpemager (Ok, - i know - er offisielt litt twisted!) anbefales et besøk i fotoalbumet til JRT-familien på www.jack-rt.com .
Gleder meg.... 
Påskesorgen slukker morgen....
Litt usikker på hvorfor påskemorgen tradisjonelt sett skal ha en slik banebrytende virkning på sorgen, særlig når påskemorgen består i å rive hodet opp fra hodeputa, bare for å sylte det ned i oppgaveskriving i neste øyeblikk.
Herved har jeg uttrykt min misunnelse overfor alle som har ordinær påskeferie. Sånn, der var det gjort. 
Neste år skal bli en orgie i feiring av vårlige høytidsdager; Kristi himmelfartsdag skal feiries med brask og bram - gjerne grilling i telegrafbukta, og 17.mai skal bli en fest uten sidestykke. På palmefredag skal en hel armé av påskekyllinger innta den ringe bolig.
6 år med nervøse rykninger av det minste vårtegn - f.eks. hestehov - skal utslettes, og betegnes et tilbakelagt stadie i livet - aldri mer eksamen!!!! (eller oppgaveinnlevering...)
God påske alle sammen! 
She's back, back again
Da er asfaltjungelen på Kiellands plass et tilbakelagt stadium i livet, og lykken søkes på nytt i ishavsbyen - nærmere bestemt ute ved Solligården i Tromsdalen. 
Akkurat nå er flytteprosessen en rimelig ambivalent affære, siden diverse gods og gull befinner seg i et slags logistikkmessig limbo. Til helgen blir det forhåpentligvis ordnings', flyttebilen skal etter all sannsynligvis være her på fredagskvelden.
Må si det blir utrolig godt med litt større plass, og ikke minst blir det supert å pleie kontakten med venner og kjente her oppe.
Tromsølivet ble innviet forrige fredag med en solid helaften. Etter litt god mat og mye god drikke dro jeg og Ida på konsert med "de nye Gitarkameratene" på Verkstedet. Det ble en flott konsert - Kurt Nilsen live på Bruce Springsteen's "The River", "My street", "Never easy" og alle fire (K.N, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm)på Seal's "Kiss from a rose" og Leonard Cohen's "Hallelujah" var absolutte høydepunkter. Sammen med Ingvild og Synnøve tok vi en rask pubrunde etterpå på søken etter Espen Lind (muligens mitt initiativ), men resignerte fort og satt en stund på Meieriet.
Good to be back! 
Jeg vil ha en liten hund....
Som mine nærmeste vet, og som det vil ha fremgått tidligere i bloggen min, har jeg et helt utrettelig forhold til alle skapninger med pels, fløyelsører, snute og værhår. Katter, hunder, ildere, hamstre, otere, - ja, listen blir lang....
Hjemme i bardu brukte jeg å sovne med en varm og god angorapus (Murre) i fotenden av senga, og en svart "pelsboa" (Mini) rundt hodeputa, svakt murrende inn i det venstre øret mitt. Total bliss.
I flere år nå har jeg vært på nærmest konstant flyttefot, og jeg har derfor søkt trøst i andres kjæledyr og sider som www.cuteroverload.com .
Nå begynner imidlertid lysten på en liten firbeint venn å ta overhånd, og nr.1 på ønskelisten har i flere år vært en liten jack russell terrier. Til min store fortvilelse er ikke min bedre halvdel like ivrig...mildt sagt
. Helt uforståelig 
Helt solgt ble jeg da jeg så bildene av valpene til Tiril og Timmy på Jack-rt.com.....vil ha, vil ha....
De er helt fantastisk søte!
JRT er, så vidt jeg har lest, en "stor hund i en liten kropp", og krever en del disiplinærtrening og mosjon. Til gjengjeld får du en spretten, livlig og glad liten sak, som du kan ta med på fjellet eller på agility-trening, eller bare ligge i sofakroken sammen med.
Dette er herved et hjertesukk, og så får vi håpe at jeg med tid og stunder får Eirik til så se sjarmen i en våt snute og et par opptygde tøfler! 
Her er et lite bilde jeg fant på nettet av en liten jack russell:

